Randi Wågø Aas har disputert
Randi Wågø Aas disputerte til doktorgraden ved Karolinska Institutet, Stockholm den 17. juni 2011 med avhandlingen: “Workplace-based Sick Leave Prevention and Return to Work. Exploratory studies”.
Avhandling tar utgangspunkt i hvordan vi lettere kan bli i stand til å redusere uønsket sykefravær gjennom å utforske det som skjer på arbeidsplassen. Det iverksettes daglig en rekke tiltak på norske arbeidsplasser som har til hensikt å forebygge helseplager og sykefravær, og bidra til sykmeldtes tilbakeføring. Disse velges i stor utstrekning ut fra erfaringsbasert kunnskap og ”common sense”.
På tross av de høye kostnadene med slike tiltak har vi så langt begrenset forskningsbasert kunnskap om disse tiltakene, hva de omhandler og også om de har effekt. Likevel uttrykkes det en erfaringsbasert stor tro på at disse tiltakene er effektive. Dette krever noe som i denne avhandlingen omtales som ”black-box” forskning.
Tiltak på arbeidsplassen
En av avhandlingens studier omhandler 12 norske kommuners fireårige arbeid med å iverksette tiltak for å redusere sykefraværet gjennom regjeringens Kvalitetskommuneprogram. Ved analyse av dokumenter og intervjuutskrifter fra kommunene ble i alt 15 ulike arbeidsplasstiltak identifisert. Tiltakene ble i analysen delt i to typer ut fra deres rolle i organisasjonen.
Ni organisatoriske arbeidsplasstiltak var rettet mot å endre eller utvikle strukturer, prosesser og kulturen i virksomheten, mens seks personrettede arbeidsplasstiltak var rettet mot de ansatte.
Eksempler på mye omtalte organisatoriske arbeidsplasstiltak var å utvikle rutiner/systemer, etablere samarbeid/samhandling, drive informasjon/opplæring samt bygge kultur og forankre sykefraværstiltakene i organisasjonen. Persontiltak involverte først og fremst fysisk aktivitet/trening og trivsels-/livsstilstiltak, men også omplassering, tilrettelegging, oppfølging av sykmeldte og tilbakeføringstiltak/programmer ble til en viss grad beskrevet. Tre av fire tiltaksbeskrivelser omhandlet organisatoriske tiltak, og disse er lite beskrevet tidligere i forskningslitteraturen.
Tiltaksprofilen varierte betydelig mellom de 12 kommunene, både i hvilke tiltak de planla/iverksatte og i antall tiltak. Det var i materialet ikke mulig å finne logiske forklaringer på denne variasjonen. Det stilles derfor spørsmål i avhandlingen om kommunene måtte ”famle i blinde” for å velge tiltak for å redusere sykefraværet. Det |  | 
Randi Wågø Aas (48) er fra Levanger, bor i Stavanger.
Hun ble utdannet ergoterapeut ved Høyskolen i Oslo i 1991 og avla hovedfagseksamen i helsevitenskap ved Medisinsk fakultet ved Universitet i Oslo i 2002.
Gjennom hennes firma Ergokompetanse jobbet hun i mange år som foreleser og bedriftsrådgiver innen helse og arbeidsmiljøspørsmål.
De siste 10 årene har hun jobbet med sykefraværsforskning. Hun jobber nå som forskningssjef ved International Research Institute of Stavanger (IRIS), er leder for forskningssenteret PreSenter, og har en bistilling som førstelektor ved Høyskolen i Oslo. |
ble også tydelig at de ikke hadde kjennskap til hva forskningsresultater viser om effekten
av arbeidsplasstiltak. For eksempel var tilbakeføringstiltak overfor sykmeldte svært sjeldent beskrevet, selv om dette er arbeidsplasstiltak som er godt dokumentert.
Tiltak reduserer sykefravær, ikke smerte
Avhandlingen omfattet også en Cochrane kunnskapsoppsummering av forskningslitteraturen, der målet var å utforske både innholdet og effekten av arbeidsplasstiltak for ansatte med nakkesmerter. Ti randomiserte kontrollerte forsøk ble inkludert oppsummeringen. To hadde lav risiko for bias. Åtte studier omhandlet kontoransatte. Bare tre av de ti studiene vurderte effekten arbeidsplasstiltak har på å redusere sykefraværet. Arbeidsplasstiltakene varierte betydelig både i forhold til kompleksitet og innhold.
Jevnt over viste studiene ingen effekt av arbeidsplasstiltak på smertereduksjon (syv studier, 2,368 arbeidstakere). Imidlertid viste en studie der 415 arbeidstakere deltok at de som mottok arbeidsplasstiltak hadde signifikant sjeldnere sykefravær sammenlignet med kontrollgruppen ved seks måneder etter at tiltaket ble gitt, men ikke ved tre eller 12 måneder. Denne studien hadde lav risiko for bias. I avhandlingen stilles det derved spørsmål om det er forskjellige tiltak som gir reduksjon av helseplager, sammenlignet med de som gir redusert sykefravær.
En mulig tolkning er at arbeidsplassen kan redusere sykefraværet selv om de ikke løser helseproblemet. Det konkluderes for øvrig at forskningen om effekten av arbeidsplasstiltak for denne gruppen ansatte er svært mangelfull, både i hvilke tiltak som omhandles og i kvaliteten på studiene.
Høye krav
Tidligere forskning har vist at høye krav kombinert med liten kontroll over beslutninger på arbeidsplassen gir økt risiko for sykefravær. Få studier har brukt sykmeldte som kilde for å finne ut hva kravene egentlig omhandler. En av avhandlingens studier omhandlet åtte langtidssykmeldte med muskel- og skjellettplager fra offentlig sektor og hvilke arbeidskrav de erfarte. I alt 44 av arbeidskravene de beskrev var av kognitiv- eller emosjonell art, kun syv var fysiske krav.
Kravene ble opplevd som enten negative eller positive for arbeidsutførelsen, noen ganger også som begge deler. De opplevde at nesten alle kravene ble stilt av dem selv, kun noen få ble stilt av arbeidsgiveren eller arbeidsmiljøet. Studien påpeker betydningen av å fokusere på å iverksette arbeidsplasstiltak rettet mot kognitive og emosjonelle krav overfor sykmeldte med muskel- og skjellettplager, ikke bare endre det fysiske arbeidsmiljøet.
Lederegenskaper
En veldokumentert risikofaktor for sykefravær er opplevelse av kvalitet på ledelse og tillit til ledelsen. Imidlertid er det forsket lite på hvordan ledelsen må være for å bidra til en rask tilbakeføring av sykmeldte. En studie i avhandlingen søkte å klargjøre hvilke lederegenskaper 30 langtidssykmeldte og deres ledere fra privat og offentlig sektor mente var viktige ved oppfølging av sykmeldte. Analysen identifiserte 78 forskjellige lederegenskaper som ble organisert ut fra likhet som syv ulike ledertyper.
De tre oftest nevnte lederegenskapene var å ha god kontaktevne, være omsorgsfull, og å være forståelsesfull. Samlet sett var de tre oftest nevnte ledertypene ”beskytteren”, ”problemløseren” og ”kontaktskaperen”. De sykmeldte ga flere beskrivelser av ”oppmuntreren” og ”anerkjenneren”, mens lederne oftere beskrev ”ansvarliggjøreren” og ”problemløseren”. For å skape den komplette lederen i oppfølging av sykmeldte viste studien at det er nødvendig med kombinasjoner av egenskaper. Den kombinasjonen som ble oftest rapportert var ”beskytteren” og ”problemløseren”, helst kombinert med ”kontaktskaperen”.
Evidensbasert praksis
Avhandling tilnærmer seg disse problemstillingene ut fra det rådende paradigmet for helsetjenesten; evidensbasert praksis. Det stilles spørsmål om hvordan forskning kan benyttes når tiltak skal velges i praksis, i et felt med så krevende kontekst og sammensatte problemstillinger. Avhandlingen peker på at det kreves en tettere bilateral samhandling mellom forskning og praksis, og at fremtidig implementering av ulike tiltaksprogrammer må følges av implementeringsforskning fra start til slutt. Dette vil kunne gjøre forskningen mer relevant, og praksis mer forskningsbasert og samtidig bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag når arbeidsplasstiltakene skal velges.
Contact person: Randi Wågø Aas